Øvrebysteinen ble oppdaget i 2017 på gården Øverby i Rakkestad. Steinen hadde da blitt flyttet dit tidlig på 1900-tallet for å benyttes som trapp, og ble senere flyttet ut i hage på gården. Runesteinen er av båndgneis, og er 2,5 m lang og 1,1 m bred. Innskriftene består av minst 35 mer eller mindre sikre runer, og er datert til å være fra 400-tallet.
Steinen skal nå flyttes til ny lokasjon omtrent 400 meter fra gården Øverby.
PRINSIPPER FOR UTFORMING
KONSERVERING
Redusere skader på runesteinen som følge av ytre påkjenninger som vær og klima. Redusere mulighet for hærverk og tilsvarende skader. Redusere avflakning og mosevekst. Legge til rette for et godt mikroklima med reduserte temperaturforskjeller, og unngå frostskader, fuktighet og mosevekst.
VEDLIKEHOLD
Vernebygget og plassen skal ikke kreve mye vedlikehold eller store ressurser. Materialer skal være så vedlikeholdsfrie som mulig.
ARKITEKTUR OG FORM
Arkitektur og form skal fremheve og beskytte steinen i størst mulig grad. Vernebygget skal ikke skjule eller gjøre runesteinen utilgjengelig.
BÆREKRAFT OG MILJØ
Materialer og konstruksjon skal etterstrebe å være kortreist gjenbrukbart. Utformingen av plassen skal ikke medføre sprengning eller irreversible terrenginngrep.
MÅLGRUPPE
Steinen er et studieobjekt, og skal være tilgjengelig for videre forskning. Samtidig skal plassen som skapes være tilgjengelig for alle, og runesteinen skal både benyttes til formidling og som opplevelsesdestinasjon. Steinen skal være universelt tilgjengelig.
BELYSNING
Det er ingen infrastruktur på stedet. Valgt plass er østvendt, med stigende terreng mot vest og sør. Runene vil være svært vanskelige å se uten rette lysforhold, og det bør, til tross for manglende infrastruktur tilrettelegges for noe belysning. (Solcelledrevet).
HOVEDMATERIALE : MASSIVTRE
Massivtre har en naturlig temperaturkontroll og isolerer. Eksponert treverk vil også utjevne luftfuktighet. Sokkel i massivtre vil ikke skade steinen. Et spor skal freses ut i sokkelen, men sporet skal være bredere enn steinen slik at også sidene er tilgjengelige for studier. Treverket kan enkelt tilpasses steinens form på stedet. Sokkelen skal perforeres slik at eventuell kondens og vann renner ut.
SEKUNDÆRMATERIALE : CORTENSTÅL.
Fornminneområder i Østfold er lett gjenkjennelige med sin bruk av treplattformer og smale kanter av cortenstål. Det er ønskelig å videreføre denne materialbruken slik at det lages en tydelig forbindelse til de øvrige tilrettelagte plassene i Østfold.
ØVRIGE ELEMENTER:
Veggene består av fire glassflater, som skal være sidehengslet slik at de kan åpnes ved behov. Glasset skal være selvrensende og ikke-reflekterende. Veggene er festet i tre stålsøyler med kvadratisk profil. Den siste søylen er i massivtre, og binder tak og dekke sammen.
