Oppmåling og gjenoppbygging av Charlotte Andersens gamle strandsitterstue på “Snippen” til ny bruk som fritidsbolig.
Å bygge bygninger i 2020 med historiske referanser sees fort på som utslag av moderne historisme eller historieløshet. I dette tilfellet vurderes eiendommens kulturhistoriske og immaterielle verdi å være høyere enn den materielle kulturminneverdien, særlig på bakgrunn av bygningenes nåværende tilstand. Det er fortellingene knyttet til eiendommen, om Charlotte Andersens roturer til sentrum for å selge grønnsaker, salg av is i den nå revne paviljongen og salg av alkohol under forbudstida som gir stedet dets nåværende identitet. Samtidig er restene av steinbruddvirksomheten viktige fysiske elementer som skal ivaretas.
Da bygget skal benyttes som fritidsbolig, og ikke til museale formål eller være tilgjengelig for offentligheten annet enn som et landskapselement kan det ikke forsvares en konstruksjonsmessig restaurering eller innvendig restaurering av bygget. Når materialene i svært liten grad kan gjenbrukes kan det heller ikke forsvares at det skal gjennomføres en skallrestaurering, der kun fasaden skal stå som en kopi av det som var. Dette er også en praksis som i hovedsak har sin plass i tettbebygde / bymessige strøk der det er det helhetlige bygningsmiljøet som veier tyngst.
Typiske trekk fra den lokale byggeskikken, som form, farge og detaljeringsgrad samt de materialene som kan gjenbrukes videreføres i ny hytte. Listverk, panel og plassering avvinduer og dører er plassert etter eksisterende. Hytta kles i stående høvlet staffpanel med samme dimensjoner som panel på nord og vestfasade. Eksisterende grunnmur i hugget granitt fra steinbruddet skal restaureres. For å gi plass til trapp og våtrom, samt ivareta dagens krav til isolasjon og konstruksjon, og ikke minst bokvalitet, er hytta forlenget mot sør. Forlengelsen av bygget skilles fra den opprinnelige formen med to smale meglere, slik at den opprinnelige fotavtrykket til bygningen fortsatt kan leses. Det er ikke ønskelig at tilbygget skal være en kontrast til hovedbygget, da det ikke er snakk om et tilbygg til et stående eksiterende bygg eller en antikvarisk «skallkopi».
